Romantikken

Romantikken startet på 1700-tallet og det sies at denne epoken var Europas siste "fellesholdning" til tilværelsen. De ordene som kjennetegnet denne epoken var følelse, fantasi, natur, opplevelse og lengsel.
Noe av de viktigste trekkene ved romantikken var natur lengselen og naturmystikken, og den styrket den enkeltes nasjons følelse av en egen identitet.

Romantikerne var som regel unge menn, og mange av de var studenter. To kjente romantikere fra denne epoken var Henrik Wergeland og John S. Welhaven. Wergeland hadde stor fantasi og var impulsiv, og han hadde tidlig en litenskapelig kjærlighet til naturen, noe man også merket i det han skrev. Welhaven var ganske lik Wergeland, fordi han elsket også naturen. Han var opptatt av at diktningen hans gjenspeilet det harmoniske, og han var ikke særlig impulsiv, som Wergeland var.